Ondskap fører til undergang – men Herren strider for sine!

Jan-Aage & Aina Torp

Mens verdenspandemien raser, og Aina & jeg tar våre forholdsregler i henhold til myndighetenes anvisninger, har jeg fått se hvordan Herren strider for sine egne, og Han strider imot dem som strider mot oss (2 Mosebok 14:18).

Etter beste evne tjener vi Herren. Vi folder våre hender hver dag i tillitsfull tro til ham, og vi ser hvordan Herren åpner dører som intet menneske kan stenge, og Han stenger dører som intet menneske kan åpne. Herren er Gud!

Men jeg observerer hvordan en del mennesker ødelegger sine egne liv: De dømmes fra jobb, fra gård og grunn, og fra heder og verdighet. De går fra sans og samling.

Det er forunderlig å se hvordan onde mennesker tiltrekker seg de onde:

– En blogger som ble dømt for hets og hat imot oss gjennom årevis, var en stund blitt et samlingspunkt for onde mennesker som kalte seg «profet» og litt av hvert. Men Gud førte dem sammen for å rense Den Kristne Kirke. Nå er de spredd for alle vinder, og prøver å redde sin fremtid. Må Herren frelse!

– En frafallen som brakte sin predikantfar til tårer gjennom 30+ år, tiltrakk seg gjennom mange år andre frafalne som etter hvert har ødelagt seg selv, og kristelige aviser som har selvhevdelse og splid i sitt DNA, holder på å bli utradert. Det eneste de nå klamrer seg til, er den offentlige pressestøtten.

– Tragisk alt sammen – men Gud renser Den Kristne Kirke.

La oss følge Herren. Han holder på å ommøblere Den Kristne Kirke.

Reklame

Har hetset pinsevenner siden før 1969

Levi Fragell fremstiller sin antikristne aggresjon og kamp som noe som er blitt mer nødvendig i de siste årene pga Jan Hanvold, TV Visjon Norge osv.

Men jeg leste nylig dette dobbeltsidige oppslaget fra 1969 i det nedlagte Billedbladet NÅ.

Allerede før 1969 hadde Fragell begynt messingen om at «Pinsevenner er farlige».

De angivelige «bevisene» han fremsatte i NÅ var slett ikke beviser, men Fragells følelsesbaserte affekter.

Les, så skjønner du hvordan han alltid har drevet.

I 1969-oppslaget hagler det med anklager mot pinsevenner om «barnemishandling» og «terror», og amerikanske og norske pinsepredikanter er skyteskivene.

Her er det heller ingen henvisning til at hans egen pinsepredikantpappa var annerledes – rett og slett fordi dette er noe junior begynte å si når hans pappa hadde felt sin siste jordiske tåre i 1993.

Nei, de antikristne hetsernes tid er forbi.

Frem for respekt, forståelse og toleranse!

Det er en ny tid i Norge, takk og lov!

Martin Ski var pinsevenn, karismatiker og Aril Edvardsen-venn!

Martin Ski og Aril Edvardsen

Nylig presterte den ex-kristne Levi Fragell å forvrenge minnet om pinsehøvdingen Martin Ski på det groveste. Denne grove historiske revisjonisme synes ikke å møte motbør på Fragells Facebook-forum som omfatter redaktører, journalister samt aggressive ateister og liberalkristelige, så her bidrar jeg med dokumenterte fakta.

Jeg møtte ofte Martin Ski sammen med min pappa (som døde syv uker etter Martin Ski i 1983).

Martin Ski mente at pinsevekkelsen var den fjerde store retningen innen kristenheten (se skjermfoto) som hadde en unik rolle med å bringe verdensvid vekkelse. Slik ser jeg det også – mer og mer. Derfor mine tette kontakter i Romerkirken, de ortodokse kirker, og de ulike protestantiske samfunn.

Aril Edvardsen

Martin Ski var en stor beundrer av Aril Edvardsen, og de pleiet god kontakt.

Da pinsebevegelsens ledere kastet ut Aril Edvardsen i 1977 på grunn av hans karismatiske ytringsformer og relasjoner, tok Martin Ski ham i forsvar på kronikkplass i Aftenposten.

Martin Ski avviste fullstendig at Aril Edvardsen brøt med pinsebevegelsens lære og praksis når han inviterte til vekkelsesmøter med sterke ytringer som helbredelse, demonutdrivelse, profeti og farvesterk forkynnelse. Mens Levi Fragell bokstavelig talt forfulgte Aril Edvardsen med trusler om politianmeldelse (endog fotfulgte ham til India!), hyllet Martin Ski Aril for hans djerve karismatiske kristendom. Mer enn noen annen visste Martin Ski at karismatikk er selve livsnerven i pinsebevegelsen.

Aril Edvardsen skrev også en bred anmeldelse av Martin Skis biografi om T. B. Barratt.

Jeg ble kalt som viseforstander til Salemkirken i Oslo i november 1984, av selveste forstander Hans Friberg, som ble støttet aktivt av Martin Ski i hans forsøk på å innlemme  Aril Edvardsen på nytt i pinsebevegelsen.

Aril til Salemkirken

I januar 1986 fikk jeg spille en viktig rolle på Hans Fribergs vegne med å hente Aril Edvardsen til Salemkirken. Jeg fikk derfor en tett relasjon med Aril Edvardsen i de historiske hendelsene.

jeg dro som Salemkirkens utsending til sommerstevnet i Sarons Dal i juli 1985, og jeg fremførte på våre vegne visjonen om å få Aril tilbake til bevegelsen. Jeg var også den som pleide kontakten med Aril på Salemkirkens vegne.

Aggressive ateisters raljering og mislykkede forsøk på historisk revisjonisme

For tre måneder siden presterte den ex-kristne Levi Fragell å forvrenge minnet om pinsehøvdingen Martin Ski på det groveste. Denne grove historiske revisjonisme møtte ingen motbør på Fragells Facebook-forum som omfatter redaktører, journalister, samt aggressive ateister og liberalkristelige, så jeg bidro med enkle, dokumenterte fakta som har ført til at Fragell ikke lenger våger å misbruke hedersmannen Martin Skis navn.

Publisert i Vårt Land

På fredag ble min avvisning av den ex-kristne Oddbjørn Johannessens forsøk på historisk revisjonisme om Levi Fragells pappa, pinsepredikanten Øyvind Fragell, publisert i Vårt Lands debattforum. Her henviste jeg til filosof Nina Karin Monsens sindige erindringer og dokumentasjon, og jeg lenket til Johannessens raljering med meg halvannet år før, samt til et par av mine artikler.

Sånn dokumentasjon fremtvinger panikkangst hos aggressive ateister og liberalkristelige, og har ført til frenetisk raljering med min person på Fragells Facebook-forum, som til tider minner mer om Jalla-land enn seriøs debatt.

Istedenfor å konstatere at det finnes minst to sider av erindringene om Øyvind Fragell, går gjengen til personangrep. Å presentere to sider av en sak truer tydeligvis deres virkelighetsforståelse.

Hvorfor panikkangst?

Hvorfor har Levi Fragell og hans våpendrager Oddbjørn Johannessen & Co panikkangst for at jeg minnes Øyvind Fragells tårer på 1970- og 1980-tallet? Hvorfor er de så redde for at det glansbilde Levi Fragell har forsøkt å tegne i de siste 15-20 årene om hans forhold til sin avdøde far Øyvind Fragell slår sprekker? Jeg konstaterer at noe skaper dyp usikkerhet.

Erfaringsvis gjør Levi Fragell alt som står i sin makt for å forsterke andres familiære konflikter såfremt det tjener hans livslange sak.

Vil det svekke hans «autoritet» om folk skjønner at han selv rev istykker sin egen familie for 50-60 år siden?

Nina Karin Monsen

Da Fragell i julen på sin Facebook-side valgte å gå imot Nina Karin Monsens erindringer om hennes eget barndomshjem, uten at hun på forhånd hadde ytret seg i hans fora, slapp han samtidig løs raljerende personangrep mot Nina Karin Monsen, som ble fratatt enhver heder og verdighet.

Selvfølgelig var det ingen av Fragells venner som forsøkte å bringe inn edruelighet som motstykke til raljeringene. Tvert imot uttrykte de tilfredshet.

Ateisters opium?

Edruelighet er noe som ikke kjennetegner disse aggressive miljøene. Deres «aggressive ateisme er deres rus» (Marx sa jo at «religion er opium for folket»).

De verste regimer gjennom de siste 100 år var de aggressive ateist-regimene i Sovjetunionen, Albania, Kampuchea m.fl.

Aner vi en sammenheng?

På en prikk: Martin Ski og Nina Karin Monsen

Det er interessant at Martin Skis kronikk i Aftenposten i 1980 (se skjermfoto), «Skyttergravskrig eller åpen dialog», der han tok et oppgjør med Levi Fragells fremferd og holdninger, stemmer på en prikk med Nina Karin Monsens erindringer fra det samme tidsrom.

Martin Skis kronikk i Aftenposten den 23. januar 1980.

Martin Ski skrev om «Levi Fragells akristne humanetiske klubb».

Nina Karin Monsen skrev om 1980-tallet på Fragells Facebook-forum at hun «opplevde at venner ble begeistret for at jeg var en av dem. Det var problemet i forbundet, at mennesker ble delt inn i de – og oss. Og at kristne ble sett på som dumme.»

Monsen skrev også: «Gjengmentaliteten i forbundet ble sjenerende, det er den du nå har fremført og som du oppmuntrer til. Du feirer ikke jul. Hvorfor du skulle ville være venn med meg på FB forstår jeg ikke, men jeg aksepterer de aller, aller fleste. Jeg har både verdighet og glede, selv om du frakjenner meg det.»

Rydder vekk bløffene

Raljering og personangrep er aggressive ateisters og liberalkristeliges fremgangsmåte når deres virkelighetsforståelse blir truet.

Jeg takker Vårt Land for at mitt svar ble publisert. Enkel dokumentasjon rydder nemlig vekk den ene bløffen etter den andre.

Har pinsevenner seksuelle utfordringer?

Jeg har gjennom mine 36 år som pinsepastor vært minimalt opptatt i min offentlige undervisning og uttalelser om seksuelle problemer.

Men fra 1995 ble jeg kastet inn i en tjeneste for å hjelpe homoseksuelle med sine problemer. Da ble jeg nødt til å sette meg inn i mange utfordringer som ofte følger i kjølvannet.

Jeg ser at det foregår insinuasjoner på sosiale medier om at jeg skal ha vært glødende opptatt av å stemple særskilt onanering blant ungdom.

Her må jeg nok skuffe 🙂

Den eneste uttalelsen som jeg har avgitt om onani skjedde i 1999 da vi den 15.-19. november arrangerte et kurs om sjelesorg og psykologi i Seierskirken i Lillestrøm. En internasjonalt anerkjent psykolog underviste.

Da skrev jeg følgende i en handout til deltagerne om vårt sjelesorg-tilbud:

«Menn i pinsemenigheter opplever skyldfølelse knyttet til onani, pornografi, utroskap, og hor.

Kvinner har problemer med undertrykte seksuelle følelser og fordommer.

Ofte er disse problemer knyttet til usunne holdninger fra barndommens miljø eller seksuelle overgrep i barndommen eller tenårene.»

Trolig burde jeg ha skrevet langt mer.

Meg bekjent har jeg alltid forsøkt å møte barn, unge og voksne med forståelse – ikke fordømmelse. Hva en ungdom eller voksen likevel kjemper med i sin sjel, er det ikke alltid lett å komme til bunns i. Jeg har ofte anbefalt dem å oppsøke en troverdig psykolog. Når dette endelig skjer, da blir jeg takknemlig.

Jeg har selvsagt ALDRI koblet onani til trusler om helvete eller til demonutdrivelse.

Pinsebevegelsen i Norge gjenoppdager idag livskraften og mangfoldet

På Predikantkonferansen i februar 2005 med en av den moderne tids høvdinger i Pinsebevegelsen, Johannes Engeli

For 10 år siden markerte jeg at jeg ikke lenger kunne være i en strukturell relasjon med «Lederrådet» i norsk pinsebevegelse. Men jeg forlot aldri Pinsebevegelsen!

I tidsrommet 2005-2010 gjorde en liten gruppe ledere i Oslo målrettede fremstøt for å ensrette Pinsebevegelsen. Dette skjedde ikke minst gjennom familiene Egil Svartdahl og Terje Hegertun, sammen med deres støttespiller gjennom mange år, investoren Håkon Jahr.

La meg understreke at jeg betviler ikke at denne gruppe har ønsket godt ved å påvirke Pinsebevegelsen i en slik retning. Men jeg mener at de på denne måten bryter med bevegelsens egenart.

OVERORDNET?

Gruppen fikk med seg medlemmene av Kontaktutvalget i Pinsebevegelsen, som endret sitt navn til «Lederrådet», og som forsøkte å gi seg selv et overordnet mandat. Men dette fikk rådet ikke tilslutning til fra den årlige Predikantkonferansen, som siden T. B. Barratts dager var blitt holdt hvert år i Filadelfia Oslo som en effektiv inspirasjons- og kontaktbyggende konferanse, som ga signaler, men uten myndighet over menighetene.

«Lederrådet» opprettet derfor isteden LED-konferansene, som fra 2011 ble holdt i Sarpsborg og Brunstad, og rådet inviterte alle landets ungdomskorledere, lovsangere, barne- og ungdomsarbeidere osv slik at LED oppnådde svulstige deltagertall. Men blant annet på grunn av konferansens toppstyring og skyhøye priser har oppslutningen falt som en sten i de siste årene.

OSLO-BERGEN

Interessant er det at Håkon Jahr er både daglig leder i Filadelfia Oslo og styreleder i Salt Bergen. Den påtroppende leder av «Lederrådet» er Øystein Gjerme, grunnlegger og leder av Salt-nettverket.

«MEDLEMSAVGIFT»

Det mest synlige tegn på hvor skeptiske norske pinsemenigheter er til denne utviklingen, er at mange av landets aller største pinsemenigheter – samt mange, mange små – nekter å innbetale en «medlemsavgift» som «Lederrådet» forsøker å ilegge menighetene.

Her har jeg ordet i februar 2009 på Predikantkonferansen som ble holdt i Filadelfia Oslo

STRUKTURELT SOM FØR

De gode nyheter er at Pinsebevegelsen strukturelt er akkurat  som før. Hver menighet styrer seg selv!

De eneste merkbare forskjeller er bortfallet av Predikantkonferansen som en årlig inspirasjons- og kontaktbyggende konferanse, samt nedleggelsen av Pinsebevegelsens samlende avis siden Barratts tid, Korsets Seier (solgt til avisen Dagen).

Mange pinsemenigheter blomstrer, og de bøyer seg ikke for toppstyring.

Idag samtaler ledere på høyt nivå i pinsemenigheter om samarbeid, livskraft og mangfold. Ikke minst er dette gjenstand for bønn og faste.

FRA 2009 TIL 2019

Da jeg den 17. september 2009 markerte at jeg ikke lenger kunne være i en strukturell relasjon med «Lederrådet» i den norske pinsebevegelse, skjedde dette i egenskap av pastor i Oslokirken.

Jeg er glad for at jeg fortsatt kan si det samme som jeg skrev for 10 år siden:

«Vi er betenkt over den organisatoriske utviklingen av ´Pinsebevegelsen i Norge´, og at organiseringen synes å innvarsle en ensretting som ikke er i pakt med den bredde og vitalitet som alltid har kjennetegnet norsk pinsebevegelse. Vi ser også en fare i at penger styrer utviklingen av den organiserte bevegelse».

«Vi takker Gud for den frimodige, åndskraftige, lærebevisste pinsevekkelse som vi vil fortsette å være en del av».

«Vi representerer sammen med mange andre menigheter i lære, opplevelse og praksis den klassiske norske og internasjonale pinsebevegelsen som ble etablert av Thomas Ball Barratt i 1906».

VGTV med ny, ekstrem antiserie om «homoterapi»

Skjermdump ikveld fra vl.no

Jeg leser ikveld på Vårt Lands nettside at VGTV på nytt slipper ut en ekstrem antiserie, denne gangen om «homoterapi».

Serien utkommer i høst under navnet «Homoterapi med Morten Hegseth». Han lever selv i et homofilt parforhold.

Hvorfor vet jeg at denne serien er ekstrem? Fordi jeg har snakket med Hegseth.

Og at serien blir syltynn vet jeg fordi han har ringt meg et par ganger. Første gangen i mai 2019 da jeg avslo tilbudet om medvirkning. Andre gangen for nøyaktig fire uker siden idet jeg skulle borde et fly i Bucuresti. VG-Hegseth var aggressivt pågående for å tvinge uttalelser ut av meg. Til slutt måtte jeg bare legge på.

Når reporteren prøver å huke en sentral person så sent i produksjonen, forteller dette tydelig at serien har intet oppsiktsvekkende å fortelle. Jeg ville ikke la meg bruke som et journalistisk «scoop» slik jeg i 2000 ble utnyttet i den uetterrettelige homodokumentaren «BE – skitne, syndige meg».

Vi har fått en genre i Norge av antiserier som lages av unge fortellere uten hemninger.

Denne serien gidder jeg ikke å bruke to minutter på. Jeg vil heller hjelpe medmennesker.

Som med antifilmen DISCO, tror jeg seertallene for «Homoterapi med Morten Hegseth» blir katastrofale.

Pentecostals win Nobel Peace Prize Two Years Running

Abiy Ahmed Ali above and Denis Mukwege below.

Today, the Norwegian Nobel Committee has announced that Ethiopia´s Prime Minister Abiy Ahmed Ali will receive rhe Nobel Peace Prize for 2019.

Mr. Abiy Ahmed Ali is a devout Pentecostal follower of Christ.

The recipient of the 2018 Nobel Peace Prize was Dr. Denis Mukwege of Congo DRC, who is also a devout Pentecostal follower of Christ.

It seems that Pentecostalism has become a major force worldwide in our century. Nobel Peace Prize recipients two years running – and both are from the African heartland!

Jeg er grunnleggende enig med mine barn – og jeg er stolt av alle seks!

Når Anders siden 2009 og Christine siden 2016 har tatt i bruk media for å kritisere forhold fra deres oppvekst som impliserer meg som deres pappa og pastor, så er jeg grunnleggende enig med deres kritikk på en rekke områder.

Jeg er enig i kritikken av Faderhusets sommerleir i 2005 i Danmark.

Jeg er enig i vuderingen av bristene i teologi og praksis fra noen afrikanske pastorer da de kom til Oslo i 2007.

Jeg er enig i at det var vanskelig å ha en pappa som samtidig var deres pastor.

Jeg er enig i at karismatisk nådegavebruk kan bli misbrukt, og garantert har jeg til tider i uforstand misbrukt gavene selv.

Jeg er mer enig i kritikken enn mange aner.

Jeg vet også veldig godt at jeg har mange brister som pappa og menneske.

Og jeg er kolossalt glad i og stolt av alle mine seks barn, endog når de kritiserer meg offentlig. Ingen ting vil noen sinne kunne forandre dette.

Noen ord fra hjertet,

En takknemlig pappa

Katastrofetall for filmen DISCO – på 53. plass for åpningshelger i 2019

Filmweb presenterer seertallene for åpningshelgene i 2019 for samtlige spillefilmer: Da kommer DISCO på 53. plass.

Filmen DISCO har ikke falt i smak hos Ola & Kari Nordmann til tross for voldsomme virkemidler og tendensiøs emosjonell promotering.

DISCO er blitt massivt promotert gjennom norske mainstream-medier som NRK,  VG og Bergens Tidende, samt av kristelige medier som Vårt Land, Dagen og Korsets Seier, og ikke minst av Human-Etisk Forbund (HEF) og antikristelige nettfora på «the dark web».

Pastorer i en rekke menigheter har kastet seg inn i mediedebatten for å fortelle at denne filmen ikke gjelder deres egen menighet, men tvert imot en viss sammenheng som presenteres outrert i filmen som «verstingen».

De nakne tall fra Filmweb viser at den spekulative filmen kom på 5. plass for alle spillefilmer i åpningshelgen.

De nakne tall fra Filmweb viser at filmen kom på 5. plass for alle spillefilmer i åpningshelgen.

Men gapet i antall seere var som mellom livets to utganger: 92.147 for den glitrende psykologiske thrilleren JOKER, og 6.617 for den antikarismatiske dokufiksjonen DISCO.

Direkte katastrofalt for DISCO er det når Filmweb presenterer seertallene for åpnings-helgene i 2019 for samtlige spillefilmer: Da kommer DISCO på 53. plass.

Tydelig at hatfilmer som attpåtil brukes for å promotere en snever antikristelig mobbeagenda, har null appell.

Denne filmen vil nok forbli en intern dokufiksjon som vises under kosekvelder innen Human-Etisk Forbund (HEF) – finansiert av statskassen.