Hets-gruppen og «glupske ulver» i sosiale medier

Jeg har valgt å avstå fra all deltagelse i sosiale medier der hets og hat-ytringer får lov til å boltre seg. Dette gjelder i Verdidebatt, DagensDebatt, Levi Fragells Facebook-side, Jan Kåre Christensens blogg m.v.

Ja, men du kan jo imøtegå med argumenter, hevder snille rådgivere som ikke selv har prøvd den barske virkeligheten. Det samme prøvde jeg i flere år, men innså for 12 måneder siden at dette er komplett umulig. Det er et spill av tid og krefter.

Apostelen Paulus formante i Apostlenes gjerninger 20:29:

«glupske ulver (vil) trenge inn blant dere, og de skåner ikke flokken».

Ulveflokken som Paulus advarte imot, minner ikke lite om flokken som beveger seg taktfast med hat, hets og trusler i visse sosiale medier. Apostelen Paulus ville ikke at vi skulle menge oss med sånne, og det samme gjelder idag. Så får redaktørene i Dagen og Vårt Land samt Fragell & Christensen klage over at de ikke får boltre seg med hets og hat-ytringer. Slikt «innleggs-engasjement» gir hits og derav følger statlig pengestøtte og ros fra trendye media-forskere. Kommersiell fråtsing i menneskeskjebner, kaller jeg dette.

Hvis jeg kommenterer på en side eller i en tråd der hets og hat får utfolde seg, da gjør jeg meg tilgjengelig for tagging og meldinger som søker min oppmerksomhet – med en flom av hets og hat-ytringer!

Jeg har blokkert mer enn 150 nordmenn fra min Facebook-side som alle tilhører den aggressive anti-karismatiske krets fordi disse mennesker evner ikke å føre samtale uten å krenke og hetse. De fortjener ikke tilgang til våre plattformer.

Typisk er at de bruker våre sider til å kalle mine venner (og meg) «kjeltring, morder, charlatan, lurendreier, overgriper, ondsinnet. gal» og så videre, og så videre. Når man skjeller ut medmennesker på slike måter, da dreier det seg ikke om å være «enig » eller «uenig». Dette er hets og hat-ytringer, og slike mennesker bør miste tilgangen til seriøse plattformer.

Idag smeller Levi Fragell til igjen med enda et lavmål der han først sier at man skal ikke hetse på hans side, for deretter å slippe hetsingen løs. Her limer jeg inn (og med skjermdump). Les selv, og tenk selv. Etter min vurdering er dette hets og hat-ytringer, og det er Fragell som legger til rette for det:

Skjermdump fra Levi Fragells Facebook-side idag.

Jon Oftedal Roli Torp er totalt ondsinnet og gal og kaller de fleste av oss sekulære fundamentalister. Få personer passer bedre å gis betegnelsen fundamentalist enn Torp selv.

Levi Fragell Jon, som det fremgår av mine retningslinjer, er det ikke tillatt å betegne personer som ondsinnede og gale. La oss krakterisere hendelser og fenomener – helst ikke personer på nedverdigende vis. Jeg lar dette stå og håper det oppfattes av øvrige debattanter som også bør nedtone ordbruken.

Jon Oftedal Roli Enig Levi selv om mannen kvalifiserer for for begge omtalene

Rune Høydalsvik Du er et godt menneske Levi, men Jon har helt rett, noen ganger må det bare sies.

Det er betimelig i 2018 å minne om den apostoliske formaningen:

«glupske ulver (vil) trenge inn blant dere, og de skåner ikke flokken».

Reklamer

Fragell Seniors «skriftemål» overfor en 17-åring i et fullpakket lunsjrom – mitt «løftebrudd» 43 år senere!

17-årige Jan-Aage i 1975.

I de crazy påstander som voksne mennesker lirer av seg i sammenheng med Levi Fragells innbitte kamper, slår denne kaka:

En for øvrig fin kristen broder med bakgrunn fra Frelsesarmeen skriver i fullt alvor på Verdidebatt at jeg bryter mitt løfte som sjelesørger (og skriftemåls-instituttet) når jeg formidler erindringer fra en samtale med Fragell Senior da jeg var 17 år gammel – 43 år siden.

For å gi en pekepinn på hvor teit denne anklagen er, kan jeg nevne at 1) jeg var ikke pastor eller i lederverv, jeg gikk i førstegym, og 2) samtalen skjedde i full åpenhet med hele Filadelfiaforlagets personale og Filadelfiamenighetens stab, ivrig lyttende. Fragell Senior snakket og gråt åpenlyst.

Jeg forventer bedre av en frelsesoffiser enn dette, men jeg tilgir og strekker ut en hånd.

For øvrig er dette et så grovt overtramp at Verdidebatt bør på egen hånd rette opp denne grove anklagen.

 

Patetisk og innbitt

Jeg har kikket innom Verdidebatt en gang om dagen for å sjekke hvilken støtte Oddbjørn Johannessens oppgjør med min «private historiefortelling» oppnår i de spaltene. Det er nok magert for den innbitte Fragell-kretsen.

Jeg inngår aldri i debatt med Levi Fragells krets på sosiale medier. De fortjener ikke å få tilgang til fora der de kan messe sin hat og hets. Jeg kommenterer akkurat som jeg ønsker, og i de fora som når frem til mange, statistisk sett. Denne bloggen har i skrivende stund 248.344 følgere, og vokser.

Levi Fragell konstaterer imorges at han må gi opp enda en skanse. Nå håper han på VG. Til det kan jeg si at jeg hilser velkommen VGs skriverier om vår virksomhet. Det er gratis PR som er enkelt å sette i perspektiv. Vi har fått god erfaring med slikt. Den eksplosive opptur som vår tjeneste har fått de siste årene, skyldes ikke minst medienes og Fragells idioti. Gud bruker slike.

Vårt Lands typiske leser-hybrid av anti-kristelig og liberal-kristelig er neppe særlig interessert i en gammel manns vendetta.

Min erfaring er tvert imot at human-etikere og sentral-kirkelige endog på biskoppelig nivå idag er sympatisk innstilt overfor mitt forsøk på å bringe edruelighet og sannferdighet inn i Fragells årelange, ensidige revisjonisme av pinsevekkelsens historie i Norge. Dessuten skjønner folk flest at vår bevegelse vokser og øker i innflytelse i Norge og hele Europa.

La meg konstatere en gang for alle: Øyvind Fragell gråt ekte tårer. Enhver person, klok eller mindre klok, skjønner at dette er sant, og at han gråt over frafallet og vendettaen.

Og Egil Strand, Martin Ski, Erling Strøm, Ingolf Kolshus, Frøyshov-brødrene & Co tok et sviende oppgjør med Aage Samuelsens virksomhet, støttet av Fragell Senior. Hans oppgjør var akkurat så lite sensasjonelt! Fragell Juniors bestrebelser på å skildre sin vendetta som en viderefølge av Fragell Senior, er i beste fall upresise.

For dokumentasjonens skyld, Levi Fragell skriver idag på Verdidebatt:

«Dette innlegget synker nå etter en dag mot slutten av rekken av de 10 «siste innlegg». Over 2000 har lest/sett det, dobbelt så stor oppmerksomhet som noen av de øvrige har oppnådd. Trådens få kommentarer er viktige, men de er få, og kristenfolkets lederskap vil heller ikke denne gang bidra til å gi de kritiserte forhold «oppmerksomhet». Slik får avvikere i livssynsnorge ture frem som de vil, inntil sekulære organer som NRK og VG setter foten ned og hever røsten. Mens tausheten har rådet har bedrag og overgrep rammet tusener, mens kirkeledere har stilt opp på plattformer og i tiltakenes egenproduserte media og bidratt til å legitimere og videreutvikle avvikende effekter og formater. Avisen Vårt Land har vært et unntak på den «kristne siden», men har i forhold til enkelte personer og miljøer nå valgt tausheten. Det er en forståelig strategi, men den har en pris – ofrene. Og la ikke engang til VG overta feiekosten. Eller følg etter dem med skurebøtta. Dere har det kvalifiserte mannskapet og kvinnskapet (!).»

Hvorfor Torps «sterke stilling og metoder»?

Vår venn fra Bergen, Arne Øystein Lorentzen og hans kone Anne-Margrethe, besøkte Oslokirken på søndag og tok dette bildet av Aina & meg. (Copyright: Restoration Oslo)

«Ubegripelig at Jan Aage Torp fortsatt kan ha en så sterk stilling, hans metoder er rimelig velkjente etterhvert», skriver signaturen Roger Christensen på Verdidebatt igår kveld.

Granskningen av mine metoder og hvorfor Gud har brukt meg til å vinne frem har pågått i mange år.

Sant å si står vi nok sterkere enn noen sinne i 2018.

Det begynte med fire tomme hender da Aina & jeg den 18. desember 2010 lovet hverandre troskap inntil døden skiller oss ad. Så rammet sykdommen meg for fullt, og jeg kunne ikke gå på egen hånd på et par år, og fortsatt er jeg sterkt svekket av sykdom.

Men vi grunnla European Apostolic Leaders (EAL) sommeren 2013 ved å oppsøke Herrens sønderslåtte generaler i Europas nasjoner, og nå er de sønderslåtte blitt til en samling av åndelige generaler fra 40 nasjoner som lever i beste velgående og som bringer forandring til nasjoner og kontinentet som helhet. Det er symptomatisk at vårt neste eksekutivkomitemøte holdes i september i det rumenske parlamentet i Bucuresti – i det prangende byggverket hvor den anti-kristelige ateisten og torturisten Nicolae Ceaușescu boltret seg frem til 1989.

Og da vi sommeren 2013 gjensvarte sammen til Herrens kall og re-startet Oslokirken for Oslo og Norge som jeg hadde trodd var over, da hadde vi ingen store tanker. Men i desember 2015 kalte Herren oss til å stå med de mest fornedrede, nemlig barnevernets offere, og resten er historie!

Prinsippet som viser seg igjen og igjen er: Bøyer vi oss ned som Jesus da Han demonstrerte hva tjenerskap er ved å forbinde menneskers sår og å vaske slitne føtter, da vil Herren selv løfte oss opp.

Min kjære storesøster Liv-Ellinor Torp tok dette bildet av Aina & meg i Hedalen Stavkirke da vi nylig ledet Sankt Hans-konferansen i regi av Kristen Koalisjon Norge (KKN) og Solheimen Konferansehotell. (Copyright: Restoration Oslo)

Det skjer for våre øyne, ikke minst gjennom organisasjonen Kristen Koalisjon Norge (KKN) som jeg seriøst trodde var død, etter at virksomheten opphørte i 2003.

Motstanden øker proporsjonalt med salvelsen

Jeg opplevde aldri motstand og hån før 1991. Pastor-årene fra 1983 til 1990 var krevende, men mest på grunn av slitet med å finne vårt eget ståsted som pastor og familie. Jeg var alltid «ung og lovende». Vi var tiljublet av de fleste.

Men motstand og hån har fulgt min tjeneste gjennom de siste 27 år. Til tider har motstanden og sviket vært så massivt at jeg har forsøkt å fortrenge minnene. Smertelige erfaringer.

Et Mahatma Ghandi-sitat har hjulpet meg igjennom de siste syv-åtte årene:

«Først ignorerer de deg, så ler de av deg, så slåss de med deg og så vinner du.»

Ghandis vise ord har gitt meg perspektiv, og det går i oppfyllelse idag for våre øyne!

Jeg ble sjokkert i 1992 da avisen Vårt Land som alltid hadde vist meg respekt, begynte plutselig å omtale meg respektløst. Respekt for den politisk korrekte Torp, men straks jeg talte Roma midt imot, dro Vårt Land «kontroversiell-kortet».

Jeg husker hvordan en (homofil) reporter hadde et radioinnslag på NRK Ukeslutt med meg i 1997 der han avspilte et lydopptak hvor en gruppe av homofile ropte taktfast og hånende inn i mikrofonen om «Torps lille menighet». Størrelsen på menigheten ble gjort til et poeng, ikke selve effekten av budskapet.

Det samme skjedde i 2006-2007 da en kjenning i kristen-konservativ sammenheng i Norge begynte å fortelle at han hadde «etterretning» som tilsa at Oslokirken «samler bare 15-20 på dine møter». Hans konklusjon var derfor at jeg måtte ikke lenger gis så stor plass i kristelige medier, og heller ikke i nasjonale medier. Igjen gjaldt det størrelsen på menigheten, ikke budskapet.

Min søster Liv-Ellinor Torp tok nylig dette bildet av Aina & meg. (Copyright: Restoration Oslo)

I 2011 hamret bedrevitende mennesker i mediene om at jeg var så «farlig», vel vitende om at jeg hadde lagt ned min offentlige virksomhet halvannet år før.

Og i 2018 opplever Fragell & Co «schizofrent raseri» idet de prøver å finne ut av om jeg skal hånes som «liten og ubetydelig», eller hånes som «mektig og farlig». Jeg ler.

Sannheten er nok bare at Herren salver den Han vil, og Han står bak sitt levende ord. Profeten Jeremias budskap i fangehullet lever fortsatt idag. Størrelsen på forsamlingen betydde ingen ting den gangen, og heller ikke idag.

Oslokirken har vokst en hel del i de siste åtte-ni måneder etter at vi etablerte oss i hjertet av Oslo, og KKNs oppslutning øker kraftig. Men det er ikke størrelsen som avgjør.

Motstanden øker proporsjonalt med salvelsen.

Det er klokt å følge Herrens formaning gjennom Salmisten (Salme 105:15):

«Rør ikke dem som jeg har salvet, gjør ikke ondt mot mine profeter!»

 

Stor virkning av enkel historisk korrigering

Jeg kan allerede fastslå at mine forsiktige og respektfulle skildringer av Øyvind Fragells syn og opplevelser, har brakt inn avgjørende endringer i fremtidens historiske forståelse.

«Keiserens klær» er blitt avslørt en gang for alle. Nå VET alle at Fragell Juniors innbitte skildringer siden hans fars død i 1993 har vært en meget mangelfull, ensidig skildring. Jeg sier ikke at hans historie er illegitim, men den representerer kun én side, og attpåtil kommunisert gjennom en tydelig anti-kristelig og anti-karismatisk agenda. Varsellampene begynner dermed å blinke hos virkelige historikere og analytikere.

Sannheten bringer klarhet og gjenoppretter orden.

Min «farlige» historieskildring

Det er patetisk å lese hvordan nervøsiteten har tatt kvelertak på ateisten Levi Fragell og hans innbitte våpendragere, som f.eks. Oddbjørn Johannessen, som skriver på Verdidebatt i Vårt Land idag.

Når jeg skildrer mine erfaringer og minner, da heter det visst «private historiefortelling», formodentlig stilt opp imot Johannessen og Fragell Junior som muligens bedriver «offentlig historiefortelling»? Jeg må tillate meg et lite smil 🙂

(Jeg har valgt å unngå kommentarer i Vårt Lands debattforum da avisens utvikling er meget ustabil – ikke minst synliggjort ved at sjefredaktøren fikk sparken nylig, og den konstituerte redaktøren har neppe langsiktige perspektiver på sine redaksjonelle vurderinger.)

Johannessen og Fragell opptrer nervøst fordi deres årelange historiske omfortolkning av pinsevekkelsens historie i Norge, hva angår avdøde Øyvind Fragell, har skapt grobunn for misforståelser om Fragell Seniors syn på 1) frafall, 2) kritikk av karismatikk, og 3) Fragell Juniors angrep på all livskraftig kristendom.

For ikke mange dager siden sa en tidligere leder i Pinsebevegelsen til meg at Øyvind Fragells sorg og fortvilelse over Juniorens oppgjør, ble ofte kommunisert i bevegelsens offentlige fora, så sent som på 1980-tallet. Dette samstemmer med mine egne erindringer.

Fragell Junior bør oppdatere sin realitetssans: Akkurat slik jeg lever godt med at folk kommuniserer ulike oppfatninger av mitt liv og min virksomhet, bør folk også få lov til å mene og minnes Fragell Senior på en fullstendig annen måte enn hva Junioren har messet om siden sin fars død.

«Historisk revisjonisme» skjedde i kommunistlandene for å utradere kristendom og familien. Den samme fremgangsmåte har Fragell Junior bedrevet gjennom en årrekke, og knapt noen har våget å utfordre ham.

Jeg skjønner at deres nervøsitet kommer til syne, når de falske historier ikke lar seg kommunisere lenger.

Å være uenig i noe gjør deg ikke til en «varsler»

«En lærer blir ikke en «varsler» fordi han eller hun er kritisk til deler av skolepolitikken. En lærer som er kritisk til skolepolitikken, er som enhver annen borger som er kritisk til skolepolitikken» skriver Kristin Clement helt riktig i Aftenposten idag, med henvisning til Malkenes-saken.

Meget interessant parallell til at visse miljøer mener de fungerer som «varsler» om Oslokirken fordi de er uenig i hevdvunnen bibelsk lære og praksis av helbredelse og befrielse. Varsler????? Uenig – dét er en annen sak.