Straffelovens § 185: Hatefulle ytringer ved nedsatt funksjonsevne

Loven som forbyr kjøp av seksuelle tjenester av 2009 ble av Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Marit Nybakk betegnet som «en normgivende lov» Hun understreket at «En slik lov må virke langsiktig. Forutsetningen er at den håndheves skikkelig og at straffen svir».

Vi har gjentatte ganger sett at lover er normgivende. Enten vi mener at en lov er god eller dårlig.

I januar dømte Oslo Tingrett en blogger til fengsel og bøter for å ha sjikanert Aina & meg gjennom en fem års-periode. Det gjaldt hans grove og gjentatte språkbruk som ble rammet av Straffelovens § 390a «for ved plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred».

Men det finnes også en annen lov som jeg mener vi bør følge opp aktivt og må «håndheves skikkelig og at straffen svir», nemlig Straffelovens § 185 om «hatefulle ytringer».

I lovens kapittel 20. Vern av den offentlige ro, orden og sikkerhet heter det:

§ 185. Hatefulle ytringer
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne.

Etter at jeg fikk et alvorlig diabetisk-nevrologisk sjokk i kroppen i februar 2011 der jeg svevde mellom liv og død i noen dager, måtte jeg lære meg å gå igjen, og siden går jeg rart. Men jeg går!

Og i 2008 og deretter har jeg til tider søkt psykiatrisk og psykologisk hjelp som kompletterer min tro og livsholdning på en enestående måte.

På denne bakgrunn er jeg blitt svært oppmerksom på verdien av bestemmelsene i Straffelovens § 185 om hatefulle ytringer mot mennesker med nedsatt funksjonsevne. Strafferammen er såpass alvorlig som bot eller fengsel inntil 3 år.

Jeg nøler ikke med å politianmelde slike forhold, og jeg vil oppmuntre mine lesere til å ta dette på alvor i sine liv.

I det destruktive miljøet i sosiale medier og presse som dyrker «ytringsfrihet» slik at det driver mennesker til selvmord og splitter familier, er det viktig å bruke fornuftig lovgivning til å erklære at «Nok er nok!» Hvis avisen, det sosiale mediet eller bloggleverandøren har gode idealer, vil det normalt være tilstrekkelig å henvende seg til dem. Men noen ganger må man faktisk politianmelde.

Her er et par alvorlige eksempler i mitt eget liv der jeg et blitt hetset grovt pga min funksjonshemming:

• I juli 2014 ble jeg hånet på grunn av min helse av bloggeren som ble dømt i Oslo Tingrett i januar i år, men denne dommen bygde ikke på disse forhold. Politiet burde sannsynligvis ha tiltalt ham for dette også, etter som hans hets ble fremsatt på hans blogger som har hundretusener av «hits».
• For noen uker siden oppdaget jeg et lydprogram på SoundCloud der en prestestudent i Oslo omtalte meg som en som «lider av en personlighetsforstyrrelse», og med diverse betraktninger rundt mine psykiske brister. Konteksten var det råkjøret som er manet frem av sekulær-kristelige aviser og anti-kristelige medier. Jeg tror ikke jeg lider av noe sånt, og det finnes slett ikke noen medisinske diagnoser av meg som antyder dette, men at en så hårreisende karakteristikk skal bli fremsatt i det offentlige rom, rammes definitivt av norsk lov. SoundCloud når millioner verden over, og opererer under britisk lovgivning, men jeg kontaktet likevel SoundClouds etiske avdeling som anmodet programskaperen om å endre eller slette innholdet, hvilket trolig har skjedd. I dette tilfellet hjalp jeg indirekte en vordende prest til å få skikk på sin etikk, og kanskje til å unngå en anmerkning i sitt rulleblad som kunne ha medført alvorlige yrkesmessige konsekvenser.

Hva må omfanget være for at slike ytringer er ulovlige?

I sofakroken kan du si hva du vil, men «Politiets nettpatrulje – Kripos» skrev på sin Facebook-side den 20. november 2015:

«Sentralt i alt politiarbeid er at man må foreta vurderinger ut i fra flere momenter og i tolkingen § 185 må det særlig legges vekt konteksten ytringen er fremsatt i for å kunne vurdere hvorvidt den er straffbar.

Det er fortsatt et krav at den diskriminerende ytringen er fremsatt offentlig, jf. straffeloven 2005 § 10. En handling er offentlig når den er foretatt i nærvær av et større antall personer, eller når den lett kunne iakttas og er iakttatt fra et offentlig sted.

Hva som regnes som et større antall personer er definert i lovforarbeidene til den nye straffeloven, nemlig OT-prp.nr.90 (2003 – 2004), kap. 12.2.2:

«Det sentrale er ikke hvordan budskapet er formidlet, men om det skjer på en måte som er egnet til å nå et større antall personer, dvs. mer enn ca 20-30.»

For at en ytring skal bli straffbar må den true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen.»

Takk Gud for normgivende lovgivning!