Når fiksjon og «dokumentar» mikses eksplisitt, da blir det injurierende

e394728d-79fe-43f8-b229-f0d7651a7487

Fra DISCO

Spillefilmen DISCO hadde Norgespremiere på fredag, og i flere dager var den allerede blitt vist til ulike grupper, blant annet pastorer i ulike menigheter.

Jeg skrev den 21. august en forhåndsvarsel om filmen, der jeg skrev at DISCO har «et fantastisk tema, som fyller et behov i norsk samfunnsdebatt». Men min research indikerte at påvirkningskildene var antikristelige.

Dette er imidlertid IKKE hva jeg tar for meg i denne artikkelen. Jeg har ikke behov for å ha meninger om filmen.

La meg presisere hva jeg på fredag kveld skrev i en sms til den juridisk ansvarlige for DISCO, Maria Ekerhovd, som er filmens produsent:

«…flere kirkeledere er invitert til å se filmen, men jeg har ikke fått verken forespørsel, innbydelse eller informasjon.»

Min sønn Anders sto begeistret og stolt frem i Dagbladet på torsdag om at han har bidratt som konsulent i forarbeidet til DISCO og er med som skuespiller i en birolle. Hans oppgave som konsulent kommer tydelig frem i rulleteksten.

2019-10-05 Maria Ekerhovd FB-profilbilde

Skjermfoto av Maria Ekerhovds profilbilde på Facebook.

Selv har jeg ikke sett filmen, og akter heller ikke å gjøre dette før det er avklart at min person og menigheten Oslokirken (og forløperen Seierskirken) ikke kan misbrukes, krenkes og injurieres.

At vi som kjente pastorer blir positive eller negative forbilder i fiksjonens form, blander jeg meg ikke borti.

Jeg var den åpenbare rollemodell for den grusomme «Pastor Torp i Seierskirken» som var med i en episode av Hotel Cæsar på TV2 i 2001. Jeg klaget i løpet av noen timer, og da ble den samme skuespilleren isteden i neste episode «Pastoren i Frihetskirken» som fullførte den påbegynte pastor-storyen, og han forsvant deretter helt fra tv-serien, og dermed hadde det vært en to episoders fiksjon der de dokumentariske assosiasjoner til meg eller vår menighet ble slettet. Dette lot jeg til nød passere, selv om skaden allerede hadde skjedd.

182_1218_4eaa8279b1

NRKs morsomme men forferdelige syv minutter lange tegnefilm-parodi i 2007 av «Pastor Torps homo-healing av en muslim».

I 2007 lagde NRK en syv minutter lang tegnefilm-parodi av «Pastor Torps homo-healing av en muslim» – med bruk av masse løsrevede lydsekvenser med min stemme fra utallige reportasjer og debatter på NRK gjennom 15 år. Jeg hadde medvirket i mengder av programmer om homofili og islam – men aldri som et kombinert tema. Morsomt, men forferdelig uetisk presentasjon. Jeg lot det under tvil passere, og valgte å le med etter som det var tegneseriefiksjon.

Min venn Jan Hanvold i TV Visjon Norge er tydeligvis en rollemodell i DISCO, men i fiksjonens form. Ingen fra hans virksomhet i det virkelige liv er synlig med i filmen.

Men når redaktør i avisen Dagen, Tarjei Gilje, hyller DISCO, og forutsetter at filmen slett ikke er fiksjon vedrørende min person og Oslokirken, underbygger dette hva filmen eksplisitt kommuniserer idet den bringer min sønn Anders inn i filmens sentrum. Hadde denne rollen blitt spilt av en ikke-tilkoblet skuespiller, ville jeg som eventuell rollemodell ha vært fiktiv.

Gilje skriver imidlertid:

«…Per, er pastor i den fiktive menigheten Friheten. Han fremstår sympatisk og nærværende på scenen, men er en mann med tydelige manipulative trekk.»

Deretter skriver Gilje: «I den andre delen av filmen vil de som har lest boken Jesussoldaten, som Tonje Egedius skrev sammen med Anders Torp, kunne kjenne igjen en del elementer. Torp spiller også en liten rolle i filmen. Karakteren hans heter pastor Aage, og passer godt med det bildet av faren Jan-Aage som har blitt beskrevet.»

Giljes ubehag over min person får stå for hans og avisen Dagens regning. Her gjør redaktøren i den tidligere kristenbastionen Dagen ikke engang det minste forsøk på å se sakene fra andre synsvinkler.

Elementene i filmen blander fiksjonen eksplisitt sammen med angivelig «dokumentasjon»  der en pappa, pastor og menighet identifiseres.

Her krysser DISCO grensen over til å være et injurierende samrøre som går sin seiersgang over hele landet og til mange nasjoner med sannsynlige store seertall. Her er det store penger og markedsmakt som er involvert.

For øvrig skrev Salt Bergen-pastor Øystein Gjerme på fredag en kronikk i Bergens Tidende om en antagelse med basis i filmens skildringer som åpenbart bygger på boken om Anders. Hvor ellers har han fått disse tanker annet enn ved å se Anders´ inntreden i filmen? Les her::

«Jeg forstår det slik at disse scenene er basert på reelle hendelser fra et marginalt og ekstremt miljø som eksisterte for 25 år siden.

Dette er straffbare forhold, og vi oppfordrer dem som har vært utsatt for slikt, om å melde fra til myndighetene.»

Men for 25 år siden var Anders seks år gammel. I sin iver etter å renvaske seg selv og sine menigheter synker Gjerme dypt. Gjerme vet godt at hans miljø for 25 år siden var nesten identisk med mitt miljø. De hippe har sine metoder….

public

Den norske plakaten for DISCO

På grunn av min sønns dokumentar-fiktive inntreden i filmen, hefter det en rekke usanne påstander ved meg og menigheter jeg har betjent som pastor, bl. a. 1) om en viss leir i Danmark som jeg har redegjort grundig for i norske medier, og 2) om demonutdrivelses-praksis i Afrika som vi tok tydelig avstand fra idet noen afrikanske pastorer besøkte vår menighet i Norge i august 2007. Disse pastorene bøyde seg forbilledlig for mitt forbud. (Meg bekjent skjedde ikke slik demonutdrivelse under den omtalte Danmarksleiren.) Men samtlige filmanmeldelser i norske medier i disse dager henviser til Anders´ skildringer som om de er entydig dokumentasjon som spilles ut i filmen.

Reelle paralleller til blandingen av fiksjon med en levende, gjenkjennelig person ville ha vært:

  • en fiksjonsfilm om negative forhold ved et statsministerkontor der det plutselig presenteres en birolleinnehaver (attpåtil konsulent i filmen!) som i filmen har en viss rolle i tilknytning til den fiktive statsministeren, men birolleinnehaveren gjenkjennes enkelt som en som faktisk i det virkelige liv sluttet i sin jobb hos Erna Solberg og etterpå skrev bok om «usunne forhold» hos henne. Da ville den gode Erna garantert ha satt igang sine advokater fordi her krysses grensen med det angivelige dokumentariske. Hvis Erna Solberg ikke tok tak i slikt, ville dette fått murre i «the dark web» i årene fremover, noe som ville ha vært i pakt med filmens intensjon;
  • en fiksjonsfilm om negative forhold i finansverdenen som plutselig hadde en birolleinnehaver (attpåtil konsulent i filmen!) som er sønn av Kjell Inge Røkke og etterpå skrev bok om «usunne forhold» hos sin pappa osv, osv, osv….

Tegningen og parallellene er klare – til overmål.

jQPG-jFt_400x400Bak DISCO står altså Maria Ekerhovd og selskapene som hun har en nøkkelrolle i: Mer film AS, Mer film i vest AS, Mer filmdistribusjon AS, og MAS ANS.

Finansieringen av DISCOs totalbudsjett på 8.025.000 kroner kommer nesten utelukkende fra Norsk filminstitutt (NFI) som har bidratt med 6.570.000 kroner.

NFI er statens forvaltningsorgan på filmområdet, underlagt Kulturdepartementet, som jo ledes av Trine Skei Grande (Venstre).

Mine rådgivere følger saken.

Reklamer

Om Jan-Aage Torp

Jan-Aage Torp - married to Aina; born in Japan; raised in Thailand; educated in USA; President for European Apostolic Leaders (EAL); Chairman of Christian Coalition World (KKN); Pastors Oslochurch with Aina.
Dette innlegget ble publisert i Norge. Bokmerk permalenken.