På Predikantkonferansen i februar 2005 med en av den moderne tids høvdinger i Pinsebevegelsen, Johannes Engeli
For 10 år siden markerte jeg at jeg ikke lenger kunne være i en strukturell relasjon med «Lederrådet» i norsk pinsebevegelse. Men jeg forlot aldri Pinsebevegelsen!
I tidsrommet 2005-2010 gjorde en liten gruppe ledere i Oslo målrettede fremstøt for å ensrette Pinsebevegelsen. Dette skjedde ikke minst gjennom familiene Egil Svartdahl og Terje Hegertun, sammen med deres støttespiller gjennom mange år, investoren Håkon Jahr.
La meg understreke at jeg betviler ikke at denne gruppe har ønsket godt ved å påvirke Pinsebevegelsen i en slik retning. Men jeg mener at de på denne måten bryter med bevegelsens egenart.
OVERORDNET?
Gruppen fikk med seg medlemmene av Kontaktutvalget i Pinsebevegelsen, som endret sitt navn til «Lederrådet», og som forsøkte å gi seg selv et overordnet mandat. Men dette fikk rådet ikke tilslutning til fra den årlige Predikantkonferansen, som siden T. B. Barratts dager var blitt holdt hvert år i Filadelfia Oslo som en effektiv inspirasjons- og kontaktbyggende konferanse, som ga signaler, men uten myndighet over menighetene.
«Lederrådet» opprettet derfor isteden LED-konferansene, som fra 2011 ble holdt i Sarpsborg og Brunstad, og rådet inviterte alle landets ungdomskorledere, lovsangere, barne- og ungdomsarbeidere osv slik at LED oppnådde svulstige deltagertall. Men blant annet på grunn av konferansens toppstyring og skyhøye priser har oppslutningen falt som en sten i de siste årene.
OSLO-BERGEN
Interessant er det at Håkon Jahr er både daglig leder i Filadelfia Oslo og styreleder i Salt Bergen. Den påtroppende leder av «Lederrådet» er Øystein Gjerme, grunnlegger og leder av Salt-nettverket.
«MEDLEMSAVGIFT»
Det mest synlige tegn på hvor skeptiske norske pinsemenigheter er til denne utviklingen, er at mange av landets aller største pinsemenigheter – samt mange, mange små – nekter å innbetale en «medlemsavgift» som «Lederrådet» forsøker å ilegge menighetene.
Her har jeg ordet i februar 2009 på Predikantkonferansen som ble holdt i Filadelfia Oslo
STRUKTURELT SOM FØR
De gode nyheter er at Pinsebevegelsen strukturelt er akkurat som før. Hver menighet styrer seg selv!
De eneste merkbare forskjeller er bortfallet av Predikantkonferansen som en årlig inspirasjons- og kontaktbyggende konferanse, samt nedleggelsen av Pinsebevegelsens samlende avis siden Barratts tid, Korsets Seier (solgt til avisen Dagen).
Mange pinsemenigheter blomstrer, og de bøyer seg ikke for toppstyring.
Idag samtaler ledere på høyt nivå i pinsemenigheter om samarbeid, livskraft og mangfold. Ikke minst er dette gjenstand for bønn og faste.
FRA 2009 TIL 2019
Da jeg den 17. september 2009 markerte at jeg ikke lenger kunne være i en strukturell relasjon med «Lederrådet» i den norske pinsebevegelse, skjedde dette i egenskap av pastor i Oslokirken.
Jeg er glad for at jeg fortsatt kan si det samme som jeg skrev for 10 år siden:
«Vi er betenkt over den organisatoriske utviklingen av ´Pinsebevegelsen i Norge´, og at organiseringen synes å innvarsle en ensretting som ikke er i pakt med den bredde og vitalitet som alltid har kjennetegnet norsk pinsebevegelse. Vi ser også en fare i at penger styrer utviklingen av den organiserte bevegelse».
«Vi takker Gud for den frimodige, åndskraftige, lærebevisste pinsevekkelse som vi vil fortsette å være en del av».
«Vi representerer sammen med mange andre menigheter i lære, opplevelse og praksis den klassiske norske og internasjonale pinsebevegelsen som ble etablert av Thomas Ball Barratt i 1906».
Pastor Torps Blogg 